Hvordan redusere akillessmerter? Ny forskning sammenligner rehabiliteringsmetoder Akillessmerter kan være en stor utfordring for idrettsutøvere og aktive personer. En ny studie har undersøkt to ulike rehabiliteringsmetoder for akillestendinopati – en tilstand som gir smerte og stivhet i akillessenen. Målet var å finne den mest effektive metoden for smertereduksjon og funksjonsforbedring.
Hjernerystelse: Hva du bør vite Hjernerystelse, eller mild traumatisk hjerneskade (MTBI), er en av de vanligste skadene som kan oppstå etter slag mot hodet. Selv om tilstanden ofte anses som mild, kan konsekvensene være alvorlige hvis den ikke behandles riktig. I dette innlegget skal vi gå gjennom hva hjernerystelse er, hvordan den oppstår, symptomer du bør være oppmerksom på, og hvordan du best kan håndtere tilstanden. Hva er hjernerystelse? Hjernerystelse oppstår når hjernen utsettes for en kraftig rystelse, ofte som følge av et slag mot hodet eller kroppen som gjør at hjernen beveger seg raskt frem og tilbake inne i hodeskallen (rask akselerasjon + rask de-akselerasjon). Denne bevegelsen kan føre til kjemiske forandringer i hjernen som skaper inflammasjon og skade på nerveceller på grunn av strekk på nervetrådene i hjernen. Selv om det vanligvis ikke er synlige skader på hodeskallen eller hjernen, kan hjernerystelse ha betydelige funksjonelle konsekvenser. Ulykker som nakkesleng-skader, f.eks whiplash i en trafikkulykke gir også ofte hjernerystelse. Du trenger ikke fysisk slå hodet mot noe. Vanlige årsaker Sportsskader (som i fotball, håndball eller alpint). Fallulykker, spesielt hos barn og eldre. bilulykker. Slag eller andre voldelige hendelser. Symptomer på hjernerystelse Symptomene kan variere fra person til person og kan oppstå umiddelbart eller flere timer etter skaden. De vanligste symptomene inkluderer: Fysiske symptomer: Hodepine, nakke/midtryggsmerter, kvalme, svimmelhet, lys- eller lydsensitivitet, synsforstyrrelser og tretthet/utmattethet. Kognitive symptomer: Forvirring, konsentrasjonsvansker, glemsomhet eller langsom tenkning. Følelsesmessige symptomer: Irritabilitet, angst eller depresjon. Søvnforstyrrelser: Vansker med å sovne eller unormal søvnrytme. I alvorlige tilfeller kan man også oppleve oppkast, besvimelse eller synsforstyrrelser. Oppsøk akutt hjelp dersom du opplever slike symptomer. Hva gjør du hvis du mistenker akutt hjernerystelse? Stopp det du gjør: Hvis skaden skjer under aktivitet, som sport, må du umiddelbart avbryte det du holder på med. Å fortsette kan forverre situasjonen. Oppsøk medisinsk hjelp: Selv om symptomene virker milde, bør du kontakte kvalifisert helsepersonell for en vurdering. Det vises i forskning at å tidlig oppsøke kvalifisert hjelp gjør prognosen bedre og kortere. Du skal IKKE legge deg inn på et mørkt rom som behandling. Dette er et utdatert råd, og vi vet nå at dette er noe av det verste du kan gjøre da det forlenger sykdomsforløpet.
SNACK-TRENING NYE HVERDAGSBEVEGELSENE 1. SNACK TRAINING: Snack-trening refererer til korte treningsøkter som kan gjennomføres i løpet av dagen, ofte på 3-10 minutter. Disse øktene kan inkludere enkle øvelser som knebøy, trappegåing, push-ups, gåing eller tøying. Fordelen med snack-trening er at det kan være lettere å integrere i en travel hverdag og fortsatt gi helsefordeler. Eksempel : 3 minutter med knebøy, planke eller trappegåing 1-3 ganger om dagen. Fordeler : Økt energinivå, bedre blodsirkulasjon, og kan bidra til å holde metabolismen aktiv.
Statisk uttøying er når du strekker en muskel- eller muskelgruppe til det lengste punktet muskelen kan gå, og holder denne posisjonen en lengre tid, normalt mellom 15-60 sekunder. I flere år har statisk tøying vært en populær form for oppvarming, men nylig forskning har vist motstridende evidens når det gjelder løpeprestasjon, løpeøkonomi og fleksibilitet. Forlenget (mer enn 60 sekunder) statisk tøying har vist seg bidra til nedsatt kraftproduksjon og muskelkraft ved etterfølgende trening (1, 2).
Forskning viser at vi må passe oss for inaktivitet ( ref. Ole Petter Hjelle). Er du inaktiv, vil faren for å få plager øke betraktelig. Ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle plukker vi opp telefonen 150 ganger om dagen. Vi ser mot skjermen en tredjedel av våre våkne timer, dvs vi bruker 11 år av livene våre i snitt på mobilen og skjerm generelt. Vi skal i prinsippet også sove 1/3 av livet, det vil si vi har 2/3 av livet igjen til å bevege oss og bruke kroppen, jobbe og være sosiale. Nakkesmerter er en vanlig plage som mange opplever i dagens digitale tidsalder, spesielt på grunn av økt bruk av mobiltelefoner og andre håndholdte enheter. Denne typen smerte, ofte referert til som «mobilnakke» eller «tekst nakke», oppstår på grunn av den unaturlige stillingen man inntar når man bøyer hodet fremover for å se på en skjerm over lengre tid. Dette kan føre til spenninger, ubehag og til og med skade på nakke- og ryggmuskulaturen. Mobilen er her for å bli, ergo må vi tilrettelegge livene våre rundt den. Vi må endre vaner og rutiner. Ordet tech-nech altså mobilnakke kom i bruk i 2014, og havnet på Språkrådets topp-ti-liste over årets nyord! -visste du at det tar 18 til 364 dager for å endre vaner. I snitt 66 dager for de fleste.Det tar tid så begynn å endre på noe idag!
Albuen er festepunkt for muskulatur i underarmen, og på yttersiden av albuen er festepunktet for muskulatur som blant annet styrer enkelte bevegelser av håndleddet. Tennisalbue ansees som overbelastningsproblematikk, og forekommer ofte som et resultat av langvarig og repetitiv belastning av muskler og sener i underarmen som festes her. Dette kan f.eks. være idrettsrelatert, eller etter arbeid foran PC. Diagnosen er kjennetegnet av smerter på yttersiden av albuen som kan stråle ned i underarmen. Disse plagene er vanlig i yrkesgrupper som blant annet håndverkere, frisører og kontor- og butikkmedarbeidere.
Aktivitet er viktig for å unngå langvarige smerter Forskning viser at for folk med ryggsmerter kan det å unngå aktivitet føre til langvarige smerter, større uførhet og lengre fravær fra jobb. Derfor er det viktig å være så aktiv som mulig og gradvis returnere til vanlige aktiviteter for å bli bedre. Ofte er det selve frykten for smerte som gjør at man unngår aktivitet, mer enn smerten selv.
Regelmessig behandling kan hjelpe mot vedvarende ryggsmerter I en forskningsstudie gjennomført i Sverige fant forskerne at pasienter med langvarige og episodiske ryggsmerter hadde færre smertedager når de fikk vedlikeholdsbehandling hos kiropraktor enn pasienter som ikke gikk regelmessig til behandling. Omtrent 80 prosent av befolkningen har opplevd korte eller mer langvarige episoder med ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter kan ramme både barn og voksne, men er mest vanlig blant voksne i arbeid. For de aller fleste er ryggsmerter kortvarige og går over av seg selv. Gjentatte episoder kan føles begrensende og er en av de ledende årsakene til uførhet i samfunnet, og havner under kategorien ikke-spesifikk ryggsmerte, helt enkelt smerte fra muskler, ledd og skjelettet i ryggen.
Årsaken til menstruasjonssmerter er sammensatte. Det vi vet er at hormonelle endringer påvirker ledd, leddbånd og nervesystemet. De fleste har menstruasjon fra 12-13 års alder til 50 årsalderen. Dette oppfattes som et sunnhetstegn, kroppen fungerer. Systemet er til for at kvinner skal kunne bli gravide og få barn. En normal menstruasjonssyklus varer 25-35 dager. I denne perioden er det en konstant endring av hormoner, spesielt østrogen og progesteron. Det vi tror skjer ved menstruasjonssmerter er at kroppen produserer for mye prostaglandiner, noe som gjør at livmoren kramper seg. Dette igjen gjør at muskler også spenner og kramper seg, spesielt i mage og nederst i ryggen. Studier har vist at dans, bevegelse og moderat trening kan redusere symptomene. Allikevel er det viktigste å kjenne etter i sin egen kropp. Noen kan trene maks og har tatt OL gull, andre kjenner seg reduserte og må trene litt roligere mens de har menstruasjon. Mange tar smertestillende som paracet og ibux, dette gir kortvarig lindring.(les tidligere blogg av Bendix om smertestillende) Er du plaget av menstruasjonssmerter som går utover livskvaliteten din, kontakt kiropraktoren din. Behandling og annen veiledning kan du få hos kiropraktoren. Behandling kan redusere styrken av muskelsammentrekninger som igjen kan redusere smerte. Forhåpentligvis vil dette øke livskvalitet og føre til en bedre hverdag.
Dry needling (nålebehandling, tørrnåling, Intra-Muskulær Stimulering) er en behandlingsteknikk som involverer at tynne nåler stikkes direkte inn i smertefulle myofascielle triggerpunkter (muskelknuter) og stramme bånd i muskulaturen Dry needling er ikke det samme som akupunktur. Til tross for visse likheter følger metodene og teorien bak to vidt forskjellige medisinske tradisjoner. Betegnelsen dry needeling brukes derfor for å differensiere mellom bruk av nåler innenfor vestlig medisinsk tradisjon, og bruk av nåler i tradisjonell asiatisk medisin (akupunktur). Begrepet dry needeling brukes også for å skille det fra wet needeling, som er injeksjonsbehandling med sprøyte.