ER DET LURT Å TØYE FØR/ETTER LØPING?

Mann og kvinne strekker seg utendørs, med himmel i bakgrunnen. Mann holder kneet; kvinne holder foten.

FLERE LØPERE ER OPPTATT AV Å TØYE MUSKULATUREN BÅDE FØR OG ETTER EN LØPEØKT, MEN HVOR NYTTIG ER DET? BLIR DET NOE FORSKJELL PÅ MUSKULATUREN, REDUSERER DET SKADERISIKO ELLER FORBEDRER DET LØPEPRESTASJONEN?

HVA ER STATISK UTTØYING?

Statisk uttøying er når du strekker en muskel- eller muskelgruppe til det lengste punktet muskelen kan gå, og holder denne posisjonen en lengre tid, normalt mellom 15-60 sekunder. 


I flere år har statisk tøying vært en populær form for oppvarming, men nylig forskning har vist motstridende evidens når det gjelder løpeprestasjon, løpeøkonomi og fleksibilitet. Forlenget (mer enn 60 sekunder) statisk tøying har vist seg bidra til nedsatt kraftproduksjon og muskelkraft ved etterfølgende trening (1, 2).

HVA ER DYNAMISK UTTØYING?

Dynamisk uttøying er en aktiv form for uttøying hvor muskler og ledd tas gjennom et fullt, kontrollert bevegelsesområde. Forskning har vist at denne metoden kan bidra med å redusere stivhet og øke bevegelsesområdet i lårmuskelen (3). I tillegg er dynamisk uttøying med på å varme opp kroppen før en mer krevende fysisk aktivitet (3). 

FLEKSIBILITET

Mange føler at musklene blir «lengre» av å strekkes før en løpetur. Enkelte forskningsstudier har vist at dette stemmer etter statisk uttøying, men det er kun en kortvarig effekt og fleksibiliteten reduseres ganske raskt (innen 30 minutter) (4). Forskning har også vist at hyppig tøyning bidrar til økt bevegelsesområde i et ledd (5). 


Det er antatt at forbedringen i fleksibilitet er på grunn av økt «strekktoleranse» i muskelfibrene, men dette er også omdiskutert (4). Det samme gjelder dynamisk uttøying, hvor noen studier hevder at det bidrar til bedre eller økt fleksibilitet i motsetning til statisk tøying (3), mens andre studier viser at dette ikke alltid er tilfelle (4).

LØPEPRESTASJON OG LØPEØKONOMI

KAN UTTØYING FOREBYGGE SKADER?

En liten studie gjennomført på 8 mosjonsløpere fant at både statisk og dynamisk uttøying hadde en positiv innvirkning på løpeøkonomi og oppfatning av innsats når begge ble brukt som oppvarming (6). Løpere med god løpeøkonomi bruker mindre energi og har lavere oksygenopptak (VO2max) sammenlignet med løpere med dårligere løpeøkonomi. 

Forfatterne mente at uttøying varmer opp kroppen og muskeltemperaturen, i tillegg til å øke bevegelsesområdet og fleksibilitet grunnet økt seneelastisitet og nedsatt motstand i muskulaturen (6). Andre studier derimot, motsier dette og viser at én omgang med statisk uttøying (30 minutter) svekker løpeprestasjon og løpeøkonomi før korte utholdenhetsløp (7,8). 

SKADERISIKO

Når det gjelder skaderisiko, har forskning vist at statisk uttøying som en forebyggende strategi ikke har noen gunstig effekt på å redusere muskel- og skjelettskader (9). Den mest effektive måten å redusere skaderisiko på, er å planlegge treningen med forskjellige restitusjonsstrategier og skadeforebyggende styrketrening, og å lytte til kroppen. Det er også viktig å tenke på den totale treningsbelastningen når du legger opp et program.

BØR MAN TOTALT SE BORT FRA UTTØYING?

Det enkleste svaret her er nei. Forskning rundt dette emnet er motstridende, og må leses med kritiske øyne. Fordelene av både statisk og dynamisk uttøying ser ut til å være individuelt basert og avhenge av type trening. 


Gjør det du trives best med og er komfortabel med å gjøre både før og etter en løpeøkt. Tøying har også en stor psykologisk «feel-good» komponent, og så lenge det funker for deg, kjør på!


(skrevet av: Kajsa Nordbø, Kiropraktor)


Referanser:


  1. Behm DG, Chaouachi A. A review of the acute effects of static and dynamic stretching on performance. Eur J Appl Physiol. 2011 Nov;111(11):2633-51.
  2. Kay AD, Blazevich AJ. Effect of acute static stretch on maximal muscle performance: a systematic review. Med Sci Sports Exerc. 2012 Jan;44(1):154-64.
  3. Iwata M, Yamamoto A, Matsuo S, et al. Dynamic Stretching Has Sustained Effects on Range of Motion and Passive Stiffness of the Hamstring Muscles. J Sports Sci Med. 2019 Feb;18(1):13-20. 
  4. O’Sullivan K, McAuliffe S, Lehman G,. Injury prevention and management among athletic populations. Aspetar Sports Med J. 2014 Dec; 3(3). 
  5. Konrad A, Alizadeh S, Daneshjoo A, et al. Chronic effects of stretching on range of motion with consideration of potential moderating variables: A systematic review with meta-analysis [published online ahead of print, 2023 Jun 8]. J Sport Health Sci. 2023; S2095-2546(23)00057-1.
  6. Faelli E, Panascì M, Ferrando V, et al. The Effect of Static and Dynamic Stretching during Warm-Up on Running Economy and Perception of Effort in Recreational Endurance Runners. Int J Environ Res Public Health. 2021 Aug;18(16):83-86. 
  7. Lowery RP, Joy JM, Brown LE, et al. Effects of static stretching on 1-mile uphill run performance. J Strength Cond Res. 2014;28(1):161-167. 
  8. Wilson JM, Hornbuckle LM, Kim JS, et al. Effects of static stretching on energy cost and running endurance performance. J Strength Cond Res. 2010;24(9):2274-2279. 
  9. Baxter C, Mc Naughton LR, Sparks A, Norton L, Bentley D. Impact of stretching on the performance and injury risk of long-distance runners. Res Sports Med. 2017;25(1):78-90. 

Fyll ut kontaktskjema

RECENT POSTS

Person som sitter på en seng, berører ankelen og ser ut til å ha smerter. Innendørs.
Av Axel Hilland 12. september 2025
Hvordan redusere akillessmerter? Ny forskning sammenligner rehabiliteringsmetoder Akillessmerter kan være en stor utfordring for idrettsutøvere og aktive personer. En ny studie har undersøkt to ulike rehabiliteringsmetoder for akillestendinopati – en tilstand som gir smerte og stivhet i akillessenen. Målet var å finne den mest effektive metoden for smertereduksjon og funksjonsforbedring.
Tre personer i forretningsantrekk ved et bord. En kvinne med hendene på hodet, stresset. To menn gestikulerer og krangler.
Av Axel Hilland 10. september 2025
Hjernerystelse: Hva du bør vite Hjernerystelse, eller mild traumatisk hjerneskade (MTBI), er en av de vanligste skadene som kan oppstå etter slag mot hodet. Selv om tilstanden ofte anses som mild, kan konsekvensene være alvorlige hvis den ikke behandles riktig. I dette innlegget skal vi gå gjennom hva hjernerystelse er, hvordan den oppstår, symptomer du bør være oppmerksom på, og hvordan du best kan håndtere tilstanden. Hva er hjernerystelse? Hjernerystelse oppstår når hjernen utsettes for en kraftig rystelse, ofte som følge av et slag mot hodet eller kroppen som gjør at hjernen beveger seg raskt frem og tilbake inne i hodeskallen (rask akselerasjon + rask de-akselerasjon). Denne bevegelsen kan føre til kjemiske forandringer i hjernen som skaper inflammasjon og skade på nerveceller på grunn av strekk på nervetrådene i hjernen. Selv om det vanligvis ikke er synlige skader på hodeskallen eller hjernen, kan hjernerystelse ha betydelige funksjonelle konsekvenser. Ulykker som nakkesleng-skader, f.eks whiplash i en trafikkulykke gir også ofte hjernerystelse. Du trenger ikke fysisk slå hodet mot noe. Vanlige årsaker Sportsskader (som i fotball, håndball eller alpint). Fallulykker, spesielt hos barn og eldre. bilulykker. Slag eller andre voldelige hendelser. Symptomer på hjernerystelse Symptomene kan variere fra person til person og kan oppstå umiddelbart eller flere timer etter skaden. De vanligste symptomene inkluderer: Fysiske symptomer: Hodepine, nakke/midtryggsmerter, kvalme, svimmelhet, lys- eller lydsensitivitet, synsforstyrrelser og tretthet/utmattethet. Kognitive symptomer: Forvirring, konsentrasjonsvansker, glemsomhet eller langsom tenkning. Følelsesmessige symptomer: Irritabilitet, angst eller depresjon. Søvnforstyrrelser: Vansker med å sovne eller unormal søvnrytme. I alvorlige tilfeller kan man også oppleve oppkast, besvimelse eller synsforstyrrelser. Oppsøk akutt hjelp dersom du opplever slike symptomer. Hva gjør du hvis du mistenker akutt hjernerystelse? Stopp det du gjør: Hvis skaden skjer under aktivitet, som sport, må du umiddelbart avbryte det du holder på med. Å fortsette kan forverre situasjonen. Oppsøk medisinsk hjelp: Selv om symptomene virker milde, bør du kontakte kvalifisert helsepersonell for en vurdering. Det vises i forskning at å tidlig oppsøke kvalifisert hjelp gjør prognosen bedre og kortere. Du skal IKKE legge deg inn på et mørkt rom som behandling. Dette er et utdatert råd, og vi vet nå at dette er noe av det verste du kan gjøre da det forlenger sykdomsforløpet.
Kvinne som ler, med utstrakte armer, krøllete hår, svart topp, mot en hvit vegg.
Av Axel Hilland 9. september 2025
SNACK-TRENING NYE HVERDAGSBEVEGELSENE 1. SNACK TRAINING: Snack-trening refererer til korte treningsøkter som kan gjennomføres i løpet av dagen, ofte på 3-10 minutter. Disse øktene kan inkludere enkle øvelser som knebøy, trappegåing, push-ups, gåing eller tøying. Fordelen med snack-trening er at det kan være lettere å integrere i en travel hverdag og fortsatt gi helsefordeler. Eksempel : 3 minutter med knebøy, planke eller trappegåing 1-3 ganger om dagen. Fordeler : Økt energinivå, bedre blodsirkulasjon, og kan bidra til å holde metabolismen aktiv.
En person sitter ved et bord og ser på en telefon mens deler til en bærbar PC ligger spredt utover.
Av Axel Hilland 7. september 2025
Forskning viser at vi må passe oss for inaktivitet ( ref. Ole Petter Hjelle). Er du inaktiv, vil faren for å få plager øke betraktelig. Ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle plukker vi opp telefonen 150 ganger om dagen. Vi ser mot skjermen en tredjedel av våre våkne timer, dvs vi bruker 11 år av livene våre i snitt på mobilen og skjerm generelt. Vi skal i prinsippet også sove 1/3 av livet, det vil si vi har 2/3 av livet igjen til å bevege oss og bruke kroppen, jobbe og være sosiale. Nakkesmerter er en vanlig plage som mange opplever i dagens digitale tidsalder, spesielt på grunn av økt bruk av mobiltelefoner og andre håndholdte enheter. Denne typen smerte, ofte referert til som «mobilnakke» eller «tekst nakke», oppstår på grunn av den unaturlige stillingen man inntar når man bøyer hodet fremover for å se på en skjerm over lengre tid. Dette kan føre til spenninger, ubehag og til og med skade på nakke- og ryggmuskulaturen. Mobilen er her for å bli, ergo må vi tilrettelegge livene våre rundt den. Vi må endre vaner og rutiner. Ordet tech-nech altså mobilnakke kom i bruk i 2014, og havnet på Språkrådets topp-ti-liste over årets nyord! -visste du at det tar 18 til 364 dager for å endre vaner. I snitt 66 dager for de fleste.Det tar tid så begynn å endre på noe idag!
Kvinne som holder en arm, ser ut til å ha smerter i albuen. Sitter nær et bord, i naturlig lys.
Av Axel Hilland 6. september 2025
Albuen er festepunkt for muskulatur i underarmen, og på yttersiden av albuen er festepunktet for muskulatur som blant annet styrer enkelte bevegelser av håndleddet. Tennisalbue ansees som overbelastningsproblematikk, og forekommer ofte som et resultat av langvarig og repetitiv belastning av muskler og sener i underarmen som festes her. Dette kan f.eks. være idrettsrelatert, eller etter arbeid foran PC. Diagnosen er kjennetegnet av smerter på yttersiden av albuen som kan stråle ned i underarmen. Disse plagene er vanlig i yrkesgrupper som blant annet håndverkere, frisører og kontor- og butikkmedarbeidere.
Kvinne som berører albuen sin, iført en hvit tanktopp, mot en hvit bakgrunn.
Av Axel Hilland 5. september 2025
Senebetennelse, råd og øvelser Senebetennelse/tendinitt/tendinopati betyr: Tendo=sene og Pathos=lidelse. Dette er en tilstand grunnet overbelastning, skade eller gjentatt belastning. Altså at du bruker senen mer enn den tåler, dette kan føre til smerter, hevelse og ubehag. En kiropraktor kan behandle, tilrettelegge, veilede og gi øvelser for raskere bedring. Tiltak kan være: Justeringer, forbedring av leddfunksjon og økt bevegelighet. Muskelbehandling, kan øke sirkulasjon Øvelser, også for å øke sirkulasjon(forklarer noen lenger nede i bloggen) Rådgivning i form av ergonomi (for eksempel endre sittestillinger), Livsstil endringer (trening, kosthold) Dette er noe av tingene våre kiropraktorer kan hjelpe med. Senebetennelse krever ofte en helhetlig tilnærming som kan inkludere hvile, kiropraktikk, medikamentell behandling eller andre intervensjoner, avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden. Dessverre oppsøker mange hjelp eller rådgivning litt sent. 12 uker hvile for en achilles betennelse er ikke uvanlig-men det kan også ta kortere tid, så det er utrolig viktig å lytte til kroppen i en tidlig fase. Øvelsene under er generelle anbefalinger. Det er viktig å ikke presse seg. Tommelfinger regel er 3/10, altså ikke fremprovosere mye smerte(10 er maks smerte). I tillegg prøv å unngå å kjenne på økt smerte etter trening/øvelser. Det er viktig å starte forsiktig og gradvis øke intensiteten av øvelsene
Mann liggende på bakken og utfører en fuglehundøvelse med utstrakte armer og ben.
Av Axel Hilland 4. september 2025
Aktivitet er viktig for å unngå langvarige smerter Forskning viser at for folk med ryggsmerter kan det å unngå aktivitet føre til langvarige smerter, større uførhet og lengre fravær fra jobb. Derfor er det viktig å være så aktiv som mulig og gradvis returnere til vanlige aktiviteter for å bli bedre. Ofte er det selve frykten for smerte som gjør at man unngår aktivitet, mer enn smerten selv.
Terapeut masserer en eldre persons hode og ansikt nær et «Massasje»-skilt.
Av Axel Hilland 3. september 2025
Regelmessig behandling kan hjelpe mot ved­varende ryggsmerter I en forskningsstudie gjennomført i Sverige fant forskerne at pasienter med langvarige og episodiske ryggsmerter hadde færre smertedager når de fikk vedlikeholdsbehandling hos kiropraktor enn pasienter som ikke gikk regelmessig til behandling. Omtrent 80 prosent av befolkningen har opplevd korte eller mer langvarige episoder med ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter kan ramme både barn og voksne, men er mest vanlig blant voksne i arbeid. For de aller fleste er ryggsmerter kortvarige og går over av seg selv. Gjentatte episoder kan føles begrensende og er en av de ledende årsakene til uførhet i samfunnet, og havner under kategorien ikke-spesifikk ryggsmerte, helt enkelt smerte fra muskler, ledd og skjelettet i ryggen.
En gravid person som får magemassasje av helsepersonell på en klinikk.
Av Axel Hilland 2. september 2025
Årsaken til menstruasjonssmerter er sammensatte. Det vi vet er at hormonelle endringer påvirker ledd, leddbånd og nervesystemet. De fleste har menstruasjon fra 12-13 års alder til 50 årsalderen. Dette oppfattes som et sunnhetstegn, kroppen fungerer. Systemet er til for at kvinner skal kunne bli gravide og få barn. En normal menstruasjonssyklus varer 25-35 dager. I denne perioden er det en konstant endring av hormoner, spesielt østrogen og progesteron. Det vi tror skjer ved menstruasjonssmerter er at kroppen produserer for mye prostaglandiner, noe som gjør at livmoren kramper seg. Dette igjen gjør at muskler også spenner og kramper seg, spesielt i mage og nederst i ryggen. Studier har vist at dans, bevegelse og moderat trening kan redusere symptomene. Allikevel er det viktigste å kjenne etter i sin egen kropp. Noen kan trene maks og har tatt OL gull, andre kjenner seg reduserte og må trene litt roligere mens de har menstruasjon. Mange tar smertestillende som paracet og ibux, dette gir kortvarig lindring.(les tidligere blogg av Bendix om smertestillende) Er du plaget av menstruasjonssmerter som går utover livskvaliteten din, kontakt kiropraktoren din. Behandling og annen veiledning kan du få hos kiropraktoren. Behandling kan redusere styrken av muskelsammentrekninger som igjen kan redusere smerte. Forhåpentligvis vil dette øke livskvalitet og føre til en bedre hverdag.
Nåler satt inn i en persons kne for akupunkturbehandling på et hvitt bord.
Av Axel Hilland 1. september 2025
Dry needling (nålebehandling, tørrnåling, Intra-Muskulær Stimulering) er en behandlingsteknikk som involverer at tynne nåler stikkes direkte inn i smertefulle myofascielle triggerpunkter (muskelknuter) og stramme bånd i muskulaturen Dry needling er ikke det samme som akupunktur. Til tross for visse likheter følger metodene og teorien bak to vidt forskjellige medisinske tradisjoner. Betegnelsen dry needeling brukes derfor for å differensiere mellom bruk av nåler innenfor vestlig medisinsk tradisjon, og bruk av nåler i tradisjonell asiatisk medisin (akupunktur). Begrepet dry needeling brukes også for å skille det fra wet needeling, som er injeksjonsbehandling med sprøyte.
Show More