forneub-kiropraktorsenter

ACHILLES

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Fri, 12 Sep 2025 00:20:36 GMT

Hvordan redusere akillessmerter?

Ny forskning sammenligner rehabiliteringsmetoder

Akillessmerter kan være en stor utfordring for idrettsutøvere og aktive personer. En ny studie har undersøkt to ulike rehabiliteringsmetoder for akillestendinopati – en tilstand som gir smerte og stivhet i akillessenen. Målet var å finne den mest effektive metoden for smertereduksjon og funksjonsforbedring.

TO REHABILITERINGSMETODER: LTCR VS. HTCR

Forskerne sammenlign et:

1. Lav sene-kompresjon rehabilitering (LTCR): Begrenset kompresjon av senen ved å unngå dyp ankelbøyning, tøying av leggmuskelen og ved bruk av hælløft.

2. Høy sene-kompresjon rehabilitering (HTCR): Øvelser utført i maksimal ankelbøyning, noe som gir høyere senekompresjon.

STUDIEN

42 idrettsaktive deltakere fulgte et 12-ukers program med fire faser:

Isometriske øvelser
Isotoniske øvelser
Energilagringsøvelser
Idrettsspesifikke øvelser

LTCR-gruppen fikk i tillegg daglig leggmassasje og brukte hælløft, mens HTCR-gruppen utførte daglig tøyning for økt fleksibilitet.

HVA BETYR DETTE FOR DEG?

Har du akillessmerter? LTCR kan være et godt valg hvis du vil unngå smertefulle øvelser, mens HTCR kan passe deg som tåler høyere belastning. Uansett metode er tålmodighet og kontinuitet nøkkelen til suksess!

VISA-A-testen VISA-A er et spørreskjema som måler smerte, funksjon og idrettsevne. En poengsum over 80 betyr normal funksjon, mens under 50 indikerer alvorlig tendinopati. Testen hjelper deg å følge progresjonen under rehabilitering.

Har du akillessmerter? Snakk med oss og finn en metode som fungerer for deg!

HJERNERYSTELSE

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Wed, 10 Sep 2025 08:31:02 GMT

Hjernerystelse: Hva du bør vite

Hjernerystelse, eller mild traumatisk hjerneskade (MTBI), er en av de vanligste skadene som kan oppstå etter slag mot hodet. Selv om tilstanden ofte anses som mild, kan konsekvensene være alvorlige hvis den ikke behandles riktig. I dette innlegget skal vi gå gjennom hva hjernerystelse er, hvordan den oppstår, symptomer du bør være oppmerksom på, og hvordan du best kan håndtere tilstanden.

Hva er hjernerystelse?

Hjernerystelse oppstår når hjernen utsettes for en kraftig rystelse, ofte som følge av et slag mot hodet eller kroppen som gjør at hjernen beveger seg raskt frem og tilbake inne i hodeskallen (rask akselerasjon + rask de-akselerasjon). Denne bevegelsen kan føre til kjemiske forandringer i hjernen som skaper inflammasjon og skade på nerveceller på grunn av strekk på nervetrådene i hjernen. Selv om det vanligvis ikke er synlige skader på hodeskallen eller hjernen, kan hjernerystelse ha betydelige funksjonelle konsekvenser. Ulykker som nakkesleng-skader, f.eks whiplash i en trafikkulykke gir også ofte hjernerystelse. Du trenger ikke fysisk slå hodet mot noe.

Vanlige årsaker

Sportsskader (som i fotball, håndball eller alpint).
Fallulykker, spesielt hos barn og eldre.
bilulykker.
Slag eller andre voldelige hendelser.

Symptomer på hjernerystelse

Symptomene kan variere fra person til person og kan oppstå umiddelbart eller flere timer etter skaden. De vanligste symptomene inkluderer:

Fysiske symptomer:

Hodepine, nakke/midtryggsmerter, kvalme, svimmelhet, lys- eller lydsensitivitet, synsforstyrrelser og tretthet/utmattethet.

Kognitive symptomer:

Forvirring, konsentrasjonsvansker, glemsomhet eller langsom tenkning.

Følelsesmessige symptomer:

Irritabilitet, angst eller depresjon.

Søvnforstyrrelser:

Vansker med å sovne eller unormal søvnrytme.

I alvorlige tilfeller kan man også oppleve oppkast, besvimelse eller synsforstyrrelser. Oppsøk akutt hjelp dersom du opplever slike symptomer.

Hva gjør du hvis du mistenker akutt hjernerystelse?

Stopp det du gjør: Hvis skaden skjer under aktivitet, som sport, må du umiddelbart avbryte det du holder på med. Å fortsette kan forverre situasjonen.
Oppsøk medisinsk hjelp: Selv om symptomene virker milde, bør du kontakte kvalifisert helsepersonell for en vurdering. Det vises i forskning at å tidlig oppsøke kvalifisert hjelp gjør prognosen bedre og kortere.
Du skal IKKE legge deg inn på et mørkt rom som behandling. Dette er et utdatert råd, og vi vet nå at dette er noe av det verste du kan gjøre da det forlenger sykdomsforløpet.

Hva gjør du selv:

De fleste som får hjernerystelse, kommer seg helt i løpet av noen uker, men noen kan oppleve langvarige symptomer, kjent som post-concussion-syndrom (PCS) . Denne tilstanden kan sammenlignes litt med ME eller long covid syndrom. Bedring fra PCS krever tålmodighet og riktig tilnærming/behandling:

Hvile: Unngå overdreven fysisk aktivitet, og spesielt aktivitet som kan føre til nye slag mot hodet. Flere hjernerystelser innenfor kort tidsrom kan gi alvorlige langvarige symptomer.
Fysisk aktivitet: Er viktig i behandling av hjernerystelse og PCS. Men det er visse kriterier som må møtes først, og må foregå kontrollert i samråd med kvalifisert helsepersonell. For høy intensitet kan gi forverring av symptomer.
Kognitiv hvile: Reduser aktiviteter som krever mye konsentrasjon, som å lese, bruke datamaskin eller se på TV.
Sunt og anti-inflammatorisk kosthold
kosttilskudd som kreatin og magnesium (ikke alle typer) har vist positiv effekt på hjernerystelsespasienter, og lite til ingen bivirkninger.

Behandling

Bendix H. Bjercke er kiropraktor hos oss og har gjennomført videreutdanning fra complete concussions management (CCMI). En konsultasjon hos han vil i første omgang være for å kartlegge symptomene du har fra hjernerystelse eller PCS. Symptomer varierer fra pasient til pasient og behandling blir derfor individuell.

Behandling kan inkludere:

Generelle råd
Nakkebehandling
Trening av øyemotorikk
Kostholdsveiledning
Veiledning og kartlegging av fysisk aktivitet via en buffalo treadmill test
Pusteteknikker
Eventuelt videre henvisning hvis indikert.

Forebygging av hjernerystelse

Bruk av hjelm ved aktiviteter som sykling, klatring eller sport hvor hodet kan utsettes for slag er dessverre ikke særlig effektivt for forebygging av hjernerystelse, men hindrer andre alvorlige skader (bruddskader f.eks). Husk: det er den raske bevegelsen + bråstopp av hodet som gir hjernerystelsen, ikke at hodet treffer noe i seg selv.
Vær fysisk aktiv. God motorikk og kroppskontroll er forebyggende for fall og skader som kan lede til hjernerystelse.
Sørg for sikkerhet i hjemmet, spesielt for barn og eldre, for å unngå fall.
Følg retningslinjer og regler innen sport og aktiviteter.
Bilbelte og riktig innstilt nakkestøtte ved bilkjøring.

Når bør du være ekstra oppmerksom?

Hvis symptomene forverres kraftig over tid, eller hvis det oppstår tegn som kraftig hodepine, tap av bevissthet, eller problemer med å bevege armer eller ben, må du søke akutt hjelp.

SNACK TRAINING

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Tue, 09 Sep 2025 08:36:39 GMT

SNACK-TRENING NYE HVERDAGSBEVEGELSENE

1. SNACK TRAINING:

Snack-trening refererer til korte treningsøkter som kan gjennomføres i løpet av dagen, ofte på 3-10 minutter. Disse øktene kan inkludere enkle øvelser som knebøy, trappegåing, push-ups, gåing eller tøying. Fordelen med snack-trening er at det kan være lettere å integrere i en travel hverdag og fortsatt gi helsefordeler.

Eksempel : 3 minutter med knebøy, planke eller trappegåing 1-3 ganger om dagen.
Fordeler : Økt energinivå, bedre blodsirkulasjon, og kan bidra til å holde metabolismen aktiv.

Forebygging handler om å ta grep for å unngå helseproblemer før de oppstår. Dette kan inkludere en sunn livsstil, regelmessig fysisk aktivitet, balansert kosthold, og riktig ergonomi på arbeidsplassen. For eksempel kan det å utføre strekkeøvelser hver dag redusere risikoen for ryggsmerter.

Eksempel : Regelmessige strekkeøvelser for å unngå stivhet og smerter.

Fordeler : Reduserer risikoen for skader, sykdommer og langvarige helseproblemer.

3. KIROPRAKTIKK:

Kiropraktikk fokuserer på diagnostisering og behandling av muskel, nerve- og skjelettplager, spesielt relatert til ryggraden. En kiropraktor kan hjelpe med å justere kroppen for å forbedre funksjon og redusere smerte. Forebyggende kiropraktikk kan også bidra til å opprettholde god helse og funksjon i bevegelsesapparatet.

Eksempel : Regelmessige besøk til en kiropraktor for justeringer.
Fordeler : Forbedrer kroppsholdning, reduserer smerte og fremmer generell helse i muskel,nerve- og skjelettsystemet.

KOMBINASJON AV DISSE ELEMENTENE:

Ved å kombinere snack-trening, forebyggende tiltak, og kiropraktikk, kan man skape en helhetlig tilnærming til helse. For eksempel kan man bruke snack-trening til å holde seg aktiv i løpet av dagen, utføre forebyggende strekkøvelser for å unngå skader, inkludere mer fysisk aktivitet i daglige rutiner, og få kiropraktisk behandling for å holde kroppen i balanse. Dette kan føre til bedre fysisk helse, redusert stress og økt velvære.

Om du ønsker mer spesifikk informasjon om et av disse temaene, eller hvordan du kan integrere disse i din hverdag, hjelper vi deg gjerne videre!

2. FOREBYGGING:

ER DET LURT Å TØYE FØR/ETTER LØPING?

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Mon, 08 Sep 2025 08:44:25 GMT

Statisk uttøying er når du strekker en muskel- eller muskelgruppe til det lengste punktet muskelen kan gå, og holder denne posisjonen en lengre tid, normalt mellom 15-60 sekunder.

I flere år har statisk tøying vært en populær form for oppvarming, men nylig forskning har vist motstridende evidens når det gjelder løpeprestasjon, løpeøkonomi og fleksibilitet. Forlenget (mer enn 60 sekunder) statisk tøying har vist seg bidra til nedsatt kraftproduksjon og muskelkraft ved etterfølgende trening (1, 2).

Dynamisk uttøying er en aktiv form for uttøying hvor muskler og ledd tas gjennom et fullt, kontrollert bevegelsesområde. Forskning har vist at denne metoden kan bidra med å redusere stivhet og øke bevegelsesområdet i lårmuskelen (3). I tillegg er dynamisk uttøying med på å varme opp kroppen før en mer krevende fysisk aktivitet (3).

FLEKSIBILITET

Mange føler at musklene blir «lengre» av å strekkes før en løpetur. Enkelte forskningsstudier har vist at dette stemmer etter statisk uttøying, men det er kun en kortvarig effekt og fleksibiliteten reduseres ganske raskt (innen 30 minutter) (4). Forskning har også vist at hyppig tøyning bidrar til økt bevegelsesområde i et ledd (5).

Det er antatt at forbedringen i fleksibilitet er på grunn av økt «strekktoleranse» i muskelfibrene, men dette er også omdiskutert (4). Det samme gjelder dynamisk uttøying, hvor noen studier hevder at det bidrar til bedre eller økt fleksibilitet i motsetning til statisk tøying (3), mens andre studier viser at dette ikke alltid er tilfelle (4).

LØPEPRESTASJON OG LØPEØKONOMI

En liten studie gjennomført på 8 mosjonsløpere fant at både statisk og dynamisk uttøying hadde en positiv innvirkning på løpeøkonomi og oppfatning av innsats når begge ble brukt som oppvarming (6). Løpere med god løpeøkonomi bruker mindre energi og har lavere oksygenopptak (VO2max) sammenlignet med løpere med dårligere løpeøkonomi.

Forfatterne mente at uttøying varmer opp kroppen og muskeltemperaturen, i tillegg til å øke bevegelsesområdet og fleksibilitet grunnet økt seneelastisitet og nedsatt motstand i muskulaturen (6). Andre studier derimot, motsier dette og viser at én omgang med statisk uttøying (30 minutter) svekker løpeprestasjon og løpeøkonomi før korte utholdenhetsløp (7,8).

FLERE LØPERE ER OPPTATT AV Å TØYE MUSKULATUREN BÅDE FØR OG ETTER EN LØPEØKT, MEN HVOR NYTTIG ER DET? BLIR DET NOE FORSKJELL PÅ MUSKULATUREN, REDUSERER DET SKADERISIKO ELLER FORBEDRER DET LØPEPRESTASJONEN?

HVA ER STATISK UTTØYING?

HVA ER DYNAMISK UTTØYING?

KAN UTTØYING FOREBYGGE SKADER?

SKADERISIKO

Når det gjelder skaderisiko, har forskning vist at statisk uttøying som en forebyggende strategi ikke har noen gunstig effekt på å redusere muskel- og skjelettskader (9). Den mest effektive måten å redusere skaderisiko på, er å planlegge treningen med forskjellige restitusjonsstrategier og skadeforebyggende styrketrening, og å lytte til kroppen. Det er også viktig å tenke på den totale treningsbelastningen når du legger opp et program.

BØR MAN TOTALT SE BORT FRA UTTØYING?

Det enkleste svaret her er nei. Forskning rundt dette emnet er motstridende, og må leses med kritiske øyne. Fordelene av både statisk og dynamisk uttøying ser ut til å være individuelt basert og avhenge av type trening.

Gjør det du trives best med og er komfortabel med å gjøre både før og etter en løpeøkt. Tøying har også en stor psykologisk «feel-good» komponent, og så lenge det funker for deg, kjør på!

(skrevet av: Kajsa Nordbø, Kiropraktor)

Referanser:

Behm DG, Chaouachi A. A review of the acute effects of static and dynamic stretching on performance. Eur J Appl Physiol. 2011 Nov;111(11):2633-51.
Kay AD, Blazevich AJ. Effect of acute static stretch on maximal muscle performance: a systematic review. Med Sci Sports Exerc. 2012 Jan;44(1):154-64.
Iwata M, Yamamoto A, Matsuo S, et al. Dynamic Stretching Has Sustained Effects on Range of Motion and Passive Stiffness of the Hamstring Muscles. J Sports Sci Med. 2019 Feb;18(1):13-20.
O’Sullivan K, McAuliffe S, Lehman G,. Injury prevention and management among athletic populations. Aspetar Sports Med J. 2014 Dec; 3(3).
Konrad A, Alizadeh S, Daneshjoo A, et al. Chronic effects of stretching on range of motion with consideration of potential moderating variables: A systematic review with meta-analysis [published online ahead of print, 2023 Jun 8]. J Sport Health Sci. 2023; S2095-2546(23)00057-1.
Faelli E, Panascì M, Ferrando V, et al. The Effect of Static and Dynamic Stretching during Warm-Up on Running Economy and Perception of Effort in Recreational Endurance Runners. Int J Environ Res Public Health. 2021 Aug;18(16):83-86.
Lowery RP, Joy JM, Brown LE, et al. Effects of static stretching on 1-mile uphill run performance. J Strength Cond Res. 2014;28(1):161-167.
Wilson JM, Hornbuckle LM, Kim JS, et al. Effects of static stretching on energy cost and running endurance performance. J Strength Cond Res. 2010;24(9):2274-2279.
Baxter C, Mc Naughton LR, Sparks A, Norton L, Bentley D. Impact of stretching on the performance and injury risk of long-distance runners. Res Sports Med. 2017;25(1):78-90.

MOBILNAKKE – BEVEGELSE

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Sun, 07 Sep 2025 01:49:35 GMT

Forskning viser at vi må passe oss for inaktivitet ( ref. Ole Petter Hjelle). Er du inaktiv, vil faren for å få plager øke betraktelig.

Ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle plukker vi opp telefonen 150 ganger om dagen.

Vi ser mot skjermen en tredjedel av våre våkne timer, dvs vi bruker 11 år av livene våre i snitt på mobilen og skjerm generelt.

Vi skal i prinsippet også sove 1/3 av livet, det vil si vi har 2/3 av livet igjen til å bevege oss og bruke kroppen, jobbe og være sosiale.

Nakkesmerter er en vanlig plage som mange opplever i dagens digitale tidsalder, spesielt på grunn av økt bruk av mobiltelefoner og andre håndholdte enheter. Denne typen smerte, ofte referert til som «mobilnakke» eller «tekst nakke», oppstår på grunn av den unaturlige stillingen man inntar når man bøyer hodet fremover for å se på en skjerm over lengre tid. Dette kan føre til spenninger, ubehag og til og med skade på nakke- og ryggmuskulaturen.

Mobilen er her for å bli, ergo må vi tilrettelegge livene våre rundt den. Vi må endre vaner og rutiner. Ordet tech-nech altså mobilnakke kom i bruk i 2014, og havnet på Språkrådets topp-ti-liste over årets nyord!

-visste du at det tar 18 til 364 dager for å endre vaner. I snitt 66 dager for de fleste.Det tar tid så begynn å endre på noe idag!

Uvane #1 å endre:

-er du tilstede eller tilgjengelig? sitter du med telefonen i hånden når du snakker med en kollega, spiser middag eller er med barna dine? Legg mobilen vekk!

Uvane #2 å endre:

-løfter du blikket/smiler og ser folk inn i øynene på bussen, trikken, venterommet? ser du 100 meter opp og for over når du er ute og går(eller ser du ned i mobilen?)

Uvane # 3 å endre:

-ikke se på tv skjerm, mobil og pc samtidig-synet påvirkes også av dette.

Vi vet det er en sammenheng mellom skjermtid og mentale lidelser. Vi vet også at bruken går på bekostning av sunnere aktiviteter. Som å lese en bok eller møte venner ansikt til ansikt, trene gå turer.

Hver dag må vi øve på å bruke kroppen mer og riktig. Det må ikke være store ting.

Tips:

*hopp av buss eller t-bane en holdeplass før på vei til, og hjem fra jobb

*parker lengst mulig unna når du handler eller gå til butikken

+gå trapper-ikke ta heis

*gå tur uten mobil

*ha mobil på lydløs og uten varsler hjemme

*spis middag uten mobil

Kiropraktikk har vist seg å være en effektiv tilnærming for å håndtere nakkesmerter. Oppsøk oss gjerne for behandling eller råd til øvelser.

TENNISALBUE (LATERAL EPICONDYLITT)- DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL ALBUESMERTE

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Sat, 06 Sep 2025 10:02:21 GMT

Albuen er festepunkt for muskulatur i underarmen, og på yttersiden av albuen er festepunktet for muskulatur som blant annet styrer enkelte bevegelser av håndleddet. Tennisalbue ansees som overbelastningsproblematikk, og forekommer ofte som et resultat av langvarig og repetitiv belastning av muskler og sener i underarmen som festes her. Dette kan f.eks. være idrettsrelatert, eller etter arbeid foran PC. Diagnosen er kjennetegnet av smerter på yttersiden av albuen som kan stråle ned i underarmen. Disse plagene er vanlig i yrkesgrupper som blant annet håndverkere, frisører og kontor- og butikkmedarbeidere.

Konservativ behandling er vist å være effektivt hos 90 prosent av de rammede. Med konservativ behandling menes ikke-kirurgiske tiltak, og inkluderer blant annet øvelser, bløtvevsbehandling, trykkbølgebehandling og kortisoninjeksjon. Hvilken behandlingsmetode som er mest effektiv er fremdeles noe omdiskutert, og forskningsresultatene gir ingen entydige svar, men med individuell tilnærming og god oppfølging er resultatene ofte gode. Hos omkring 50 prosent blir symptomene bedre av aktivitet- og belastningstilpasning, som å redusere eller kutte ut aktiviteter som virker forverrende på symptomene i en kortere periode. Operasjon anbefales som siste løsning dersom konservative behandlingsmetoder ikke har effekt, og er estimert som nødvendig tiltak hos kun 4-11 prosent.

BEHANDLING AV TENNISALBUE

Behandling er vist å være effektivt hos 90 % , men hvilken behandlingsmetode som er mest effektiv er fremdeles omdiskutert.

Uttøyning og trening

Trening med fokus på uttøying og opptrening av muskulatur er vist at kan ha god effekt. Øvelser inkluderer ofte eksentriske håndleddsbevegelser, som betyr at muskelen belastes når den forlenges, samt vektbelastede rotasjonsøvelser. Men også «Heavy Slow Resistance»-trening har vist god effekt. Dette er et treningsprogram som går ut på å trene med stor belastning, men å utføre hver repetisjon sakte. Man starter med en lavere vekt og mange repetisjoner, og øker gradvis belastning gjennom treningsprogrammet. I noen tilfeller vil man også kombinere et treningsprogram med andre behandlingsmetoder.

Trykkbølge

Trykkbølgebehandling er ofte brukt i behandling av tennisalbue og har vist godeP resultater i smertelindring og økt funksjon, men om trykkbølgebehandling gir bedre effekt enn andre behandlingsmetoder er usikkert. Trykkbølgebehandling er en behandlingsform som går ut på å akselerere tilhelingsprosessen og redusere smerteopplevelsen ved hjelp av lydbølger, og har svært få bivirkninger.

Kortisjoninjeksjon

Kortisoninjeksjon er brukt i noen tilfeller, men er sjeldent førstevalget. Forskning har vist at kortison kan gi en raskere symptomlindring de første ukene, men det er ikke vist noen bedre langtidseffekt. Injeksjonen består som regel av et bedøvelsesmiddel som er med på å umiddelbart lindre smertene, og et kortikosteroid som er med på å dempe inflammasjonen og gi langvarig smertelindring. Til tross for at kortison kan gi raskere smertelindring, har det høyere risiko for uønskede bivirkninger, noe som gjør at det ofte ikke er vurdert som første behandlingstiltak.

Prognosen er god, men det kan ta tid

Tennisalbue er svært vanlig, og er ofte selvbegrensende. Men det er en tilstand som kan ta lang tid før man er 100 prosent symptomfri. Hva som er den beste behandlingsmetoden er fremdeles omdiskutert i fagmiljøet, men i mange tilfeller opplever man bedring ved kun å regulere aktivitetsnivået, og 80-90 prosent blir bedre i løpet av ett år med behandling. Som smertelidende kan «ett år» virke som lang tid, men det viktigste er å lytte til signalene kroppen gir, og å regulere aktivitetsnivået deretter, samt å oppsøke hjelp dersom det ikke blir bedre.

(hentet fra ELIB blogg forskning.no)

Øvelser:

Hold en manual i den ene hånden. La underarmen få støtte av ett bord mens hånden hviler utenfor bordkanten. Hjelp til med motsatt hånd for å løfte vekten opp slik at du strekker håndleddet. Senk hånden rolig ned igjen uten hjelp fra motsatt hånd.

HVA ER EN TENNISALBUE?

HVORDAN BEHANDLES TENNISALBUE?

Sitt litt foroverbøyd med den ene underarmen på låret. Vend håndflaten opp og hold et fast grep rundt den innerste siden av hantlen. Fra at hantlen peker ut til siden roterer du i underarmen slik at den peker til motsatt side.

Tennisalbue er den vanligste årsaken til albuesmerter , og rammer 1-3 prosent av befolkningen. Til tross for at navnet tilsier at diagnosen er knyttet til idrett, forekommer den sjeldnere hos tennisspillere enn tidligere, og er nå for tiden ansett som en arbeidsrelatert plage.

Hold en strak arm framfor brystet og vend håndflaten opp. Grip omkring fingrene med den andre hånden og trekk ned og bakover, slik at håndflaten vender fra deg. Når du kjenner at det strekker på framsiden av underarmen, så holder du 30 sekunder

SENEBETENNELSE

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Fri, 05 Sep 2025 02:07:54 GMT

Senebetennelse, råd og øvelser

Senebetennelse/tendinitt/tendinopati betyr: Tendo=sene og Pathos=lidelse. Dette er en tilstand grunnet overbelastning, skade eller gjentatt belastning. Altså at du bruker senen mer enn den tåler, dette kan føre til smerter, hevelse og ubehag.

En kiropraktor kan behandle, tilrettelegge, veilede og gi øvelser for raskere bedring. Tiltak kan være:

Justeringer, forbedring av leddfunksjon og økt bevegelighet.

Muskelbehandling, kan øke sirkulasjon

Øvelser, også for å øke sirkulasjon(forklarer noen lenger nede i bloggen)

Rådgivning i form av ergonomi (for eksempel endre sittestillinger),

Livsstil endringer (trening, kosthold)

Dette er noe av tingene våre kiropraktorer kan hjelpe med.

Senebetennelse krever ofte en helhetlig tilnærming som kan inkludere hvile, kiropraktikk, medikamentell behandling eller andre intervensjoner, avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden. Dessverre oppsøker mange hjelp eller rådgivning litt sent. 12 uker hvile for en achilles betennelse er ikke uvanlig-men det kan også ta kortere tid, så det er utrolig viktig å lytte til kroppen i en tidlig fase.

Øvelsene under er generelle anbefalinger. Det er viktig å ikke presse seg. Tommelfinger regel er 3/10, altså ikke fremprovosere mye smerte(10 er maks smerte). I tillegg prøv å unngå å kjenne på økt smerte etter trening/øvelser. Det er viktig å starte forsiktig og gradvis øke intensiteten av øvelsene

Stå ved siden av et bord og len deg fremover. La den berørte armen henge fritt og beveg den i små sirkulære bevegelser. Øk gradvis størrelsen på sirkelbevegelsene
Bruk en sitte stol uten armlener. Hold en lett vekt(halvliters flaske) i hånden og bøy albuen i 90 grader. Løft armen mot taket og senk den kontrollert.

ALBUE:

Stå eller sitt med armen utstrakt foran deg, håndflaten ned. Bruk den andre hånden til å bøye håndleddet forsiktig mot deg.
Sitt eller stå med armen utstrakt foran deg, håndflaten opp. Bruk den andre hånden til å bøye håndleddet forsiktig mot deg.

KNE:

Stå med føttene hoftebredde fra hverandre. Løft hælene opp fra bakken ved å stå på tåballene, og senk dem deretter ned igjen.
Stå med den berørte foten bak deg og den andre foran deg.Bøy forsiktig kneet på den fremre foten og hold hælen på den bakre foten på bakken.

SKULDER:

ANKEL:

En spesifikk og tilpasset opptreningsplan kan være mer effektiv basert på individuelle behov og tilstanden din. Det er viktig å forstå at det ikke hjelper å trigge smerten, vær tålmodig! Tren forsiktig og innenfor smertegrensen din. Bevegelse og sirkulasjon fremfor hard og tung trening.

Sitt på gulvet med strake ben og fokuser på å stramme lårmusklene. Hold i 5-10 sekunder og slapp av. Gjenta flere ganger.
Sitt på gulvet med det berørte benet strakt ut. Bøy det andre benet og plasser foten mot innsiden av det strakte benet. Lene deg forsiktig framover mot tærne.

KAN JEG TRENE SELV OM JEG HAR VONDT I RYGGEN?

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Thu, 04 Sep 2025 10:02:20 GMT

Aktivitet er viktig for å unngå langvarige smerter

Forskning viser at for folk med ryggsmerter kan det å unngå aktivitet føre til langvarige smerter, større uførhet og lengre fravær fra jobb. Derfor er det viktig å være så aktiv som mulig og gradvis returnere til vanlige aktiviteter for å bli bedre. Ofte er det selve frykten for smerte som gjør at man unngår aktivitet, mer enn smerten selv.

Her er 5 fakta om trening og rygg :

Litt trening er bedre enn ingen trening
Trening kan redusere ryggsmerter når man gjør det jevnlig over tid
Å føle seg sår og støl etter trening betyr ikke at noen skade har skjedd
Trening kan forebygge gjentagende ryggproblematikk
All ryggsmerte er ikke den samme, én treningsform passer ikke alt

Start med å identifisere hvilke aktiviteter som forverrer smerten din. Prøv å redusere disse i akuttfasen og finn aktiviteter som lindrer smerten din. Hverdagsaktivitet/bevegelse er viktig. Gå trapper istede for heis, gå til butikken, hopp av bussen en holdeplass før.

For eksempel vil noen oppleve det å sitte i en posisjon over lengre tid forverrer smerten, da er det lurt å reise seg opp og bevege seg med jevne mellomrom. Noen kan oppleve at løping forverrer smerten, men at sykling ikke gjør vondt, da kan det være lurt å bytte ut løpeturen med en sykkeltur. Målet er å få musklene i gang, litt bevegelse er bedre enn ingenting.

Eksempler på aktiviteter du kan gjøre er:

Husarbeid
Gå/løpe
Svømme/basseng aktiviteter
Sykle/spinning
Yoga
Pilates

Du kan trene litt inn i smertegrensen og ha lett ubehag, men press deg ikke langt over det. Ofte kan det være litt vondt og stivt i starten, men det blir bedre etter hvert, og da er det bare å fortsette. Understimulerte muskler blir lettere ømme, så det å føle seg stiv og støl etter aktivitet betyr bare at kroppen ikke er helt vant med aktiviteten. Hvis du opplever at smertene øker underveis eller vedvarer til neste dag, må du justere ned på intensiteten, ta en ekstra pause, eller finne en annen øvelse.

For å oppsummere så er svaret ja. Du kan trene med ryggsmerter. Litt smerte er greit, men vedvarer det til neste dag så er det lurt å justere ned eller endre treningsformen. Utforsk hvilke aktiviteter som passer deg og din rygg, og ta gjerne kontakt med oss her ved Fornebu Kiropraktorsenter for veiledning.

Blogg er hovedsakelig skrevet av Linnea Greiff-kiropraktor-men redigert noe her på vår side. Hele bloggen med kilder kan leses:

https://blogg.forskning.no/blogg-elib/vondt-i-ryggen-kan-man-trene-likevel/2153061

REGELMESSIG BEHANDLING

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Wed, 03 Sep 2025 10:02:24 GMT

Regelmessig behandling kan hjelpe mot vedvarende ryggsmerter

I en forskningsstudie gjennomført i Sverige fant forskerne at pasienter med langvarige og episodiske ryggsmerter hadde færre smertedager når de fikk vedlikeholdsbehandling hos kiropraktor enn pasienter som ikke gikk regelmessig til behandling.

Omtrent 80 prosent av befolkningen har opplevd korte eller mer langvarige episoder med ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter kan ramme både barn og voksne, men er mest vanlig blant voksne i arbeid.

For de aller fleste er ryggsmerter kortvarige og går over av seg selv. Gjentatte episoder kan føles begrensende og er en av de ledende årsakene til uførhet i samfunnet, og havner under kategorien ikke-spesifikk ryggsmerte, helt enkelt smerte fra muskler, ledd og skjelettet i ryggen.

Hva er ryggsmerter og hvem får det?

Det er uklart hvorfor folk får uspesifikke ryggsmerter. Det kan være en muskelstrekk eller at ryggen blir eldre. Det kan også komme av repetitive bevegelser eller overbelastning over tid.

Ryggsmerter går som regel over av selv innen 8 uker, og oftest er det de langvarige og gjentagende episodene som kan føre til fravær fra jobb. Heldigvis er det forskning som viser til at det er mye man kan gjøre selv for å forebygge gjentatte episoder.

Behandling av ryggsmerter

Terapeuter som spesialiserer seg innenfor muskel- og skjelettplager tilbyr ofte en behandlingsplan som inneholder passiv behandling, aktiv behandling og forebyggende tiltak. Passiv behandling er det som skjer i rommet med en terapeut. Dette kan være bløtvevsbehandling eller manuell behandling av ledd.

Aktiv behandling er det pasienten gjør hjemme. Dette kan være tøying eller treningsøvelser og trenger ikke å være omfattende. Ofte kan 10 minutter med øvelser hjemme i kombinasjon med aktivitet være nok i startfasen. Forebyggende tiltak er gjerne planen videre. Da er smertene under kontroll og du har kommet tilbake til vanlige aktiviteter. Forebygging kan bestå av øvelser du allerede har fått tildelt, planlagt oppfølging med terapeut eller livsstilsendringer.

Hvorfor forebyggende tiltak?

En svensk forskningsstudie har vist at forebyggende tiltak kan være effektivt og gi flere smertefrie dager i løpet av et år. I studien fikk pasientene som var plaget med gjentatte episoder med ryggsmerte regelmessige behandlinger hos en kiropraktor, selv om de ikke opplevde noen smerte eller ubehag ved oppfølging.

Effekten av dette var færre dager med ryggsmerter i motsetning til de som kun gikk til behandling ved smerteepisoder. De som ble hjulpet av dette tiltaket, hadde sannsynligvis behov av en regelmessig oppfølging for å kjenne seg trygge.

Eksempler på ting du kan gjøre for å forebygge ryggsmerter:

Hold deg aktiv. Forskning viser at aktivitet er noe av det beste vi kan gjøre for å forebygge ryggsmerter. Ofte er det gunstig å fortsette med vanlige rutiner og aktivitet. Ta kontakt med helsepersonell (kiropraktor, fysioterapeut, osteopat eller manuell terapeut) for råd.

Reduser stress. Stress kan ha en negativ påvirkning på smerte. Ved bekymringer for ryggsmertene eller langvarige episoder kan man oppsøke helsepersonell for å få en undersøkelse og en forklaring. Dette vil ofte ha en positiv effekt da du kan få gode råd til hva du selv kan gjøre i fremtiden.

Sørg for god søvn. Mangel på søvn kan ha påvirkning på stressnivå og smerte. Gode kveldsrutiner kan ha en positiv effekt for nattesøvnen.

Tora Bjørkmann VikhaugKIROPRAKTOR HOS KIROPRAKTORKLINIKKEN 0-100 I STEINKJER

MENSTRUASJONSSMERTER

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Tue, 02 Sep 2025 10:07:23 GMT

Årsaken til menstruasjonssmerter er sammensatte. Det vi vet er at hormonelle endringer påvirker ledd, leddbånd og nervesystemet.

De fleste har menstruasjon fra 12-13 års alder til 50 årsalderen. Dette oppfattes som et sunnhetstegn, kroppen fungerer. Systemet er til for at kvinner skal kunne bli gravide og få barn. En normal menstruasjonssyklus varer 25-35 dager. I denne perioden er det en konstant endring av hormoner, spesielt østrogen og progesteron.

Det vi tror skjer ved menstruasjonssmerter er at kroppen produserer for mye prostaglandiner, noe som gjør at livmoren kramper seg. Dette igjen gjør at muskler også spenner og kramper seg, spesielt i mage og nederst i ryggen.

Studier har vist at dans, bevegelse og moderat trening kan redusere symptomene. Allikevel er det viktigste å kjenne etter i sin egen kropp. Noen kan trene maks og har tatt OL gull, andre kjenner seg reduserte og må trene litt roligere mens de har menstruasjon. Mange tar smertestillende som paracet og ibux, dette gir kortvarig lindring.(les tidligere blogg av Bendix om smertestillende)

Er du plaget av menstruasjonssmerter som går utover livskvaliteten din, kontakt kiropraktoren din. Behandling og annen veiledning kan du få hos kiropraktoren. Behandling kan redusere styrken av muskelsammentrekninger som igjen kan redusere smerte. Forhåpentligvis vil dette øke livskvalitet og føre til en bedre hverdag.

NÅLEBEHANDLING (DRY NEEDELING, IMS)

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Mon, 01 Sep 2025 00:23:56 GMT

Dry needling (nålebehandling, tørrnåling, Intra-Muskulær Stimulering) er en behandlingsteknikk som involverer at tynne nåler stikkes direkte inn i smertefulle myofascielle triggerpunkter (muskelknuter) og stramme bånd i muskulaturen

Dry needling er ikke det samme som akupunktur. Til tross for visse likheter følger metodene og teorien bak to vidt forskjellige medisinske tradisjoner. Betegnelsen dry needeling brukes derfor for å differensiere mellom bruk av nåler innenfor vestlig medisinsk tradisjon, og bruk av nåler i tradisjonell asiatisk medisin (akupunktur). Begrepet dry needeling brukes også for å skille det fra wet needeling, som er injeksjonsbehandling med sprøyte.

MYOFACIELLE TRIGGERPUNKTER

Triggerpunktene og myofascielle bånd i muskulatur og senevev er vonde og hyperirritable punkter hvor det lokalt er redusert sirkulasjon og oksygentransport. Dette kan føre til smerter og stivhet lokalt eller utbredt i muskulaturen grunnet dårligere funksjon. Smerten kan også utbrede seg langt vekk fra der muskelen faktisk er, som for eksempel ut i armen eller ned i benet. Vonde muskler fra nakken kan også referere smerter opp i hodet og presentere som hodepine, da det vi kaller for spenningshodepine, tensjonshodepine eller stresshodepine.

EFFEKT OG BIVIRKNINGER

Tørrnåling baseres på flere teorier og det forskes hyppig på effekten av denne formen for behandling. Basert på erfaring ser vi ofte at tørrnåling kan gi raskere og mer langvarig effekt i forhold til klassisk massasje. Nålene gir oss også sjansen til å behandle triggerpunkter som ligger dypere ned i muskulaturen lokalt og nøyaktig. Hos de fleste kan umiddelbar bedring føles, men det trengs ofte fler behandlinger for full effekt. Mange som blir behandlet ved hjelp av tørrnåling kan oppleve litt ubehag under behandlingen da ofte i form av «krampeaktig» følelse dypt i muskulaturen. En kan også være øm i muskulaturen i noen timer til noen dager senere. Dette er normale reaksjoner, og varierer ut ifra intensiteten og mengden av behandling, som er noe du og terapeuten vil snakke om i forkant.

Normalt vil prosedyren gjennomføres av å stikke en nål inn i problemområdet i en muskel, for så å flyttes kontrollert rundt i muskelen for å treffe triggerpunkter. I noen tilfeller hos pasienter med veldig store eller akutte smerter kan det være gunstig med nåler, da det kan gjøres skånsomt med pasienten liggende helt i ro. Ved akutte smerter kan selve stikket være med på å desensitivisere påvirket vev og dermed gi smertelette.

Hos oss er det Kiropraktor Bendix H. Bjercke, Kiropraktor MNKF som er kurset i denne formen for behandling.

GOLFSKADER

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Sun, 31 Aug 2025 10:35:52 GMT

Golf er tradisjonelt kanskje ikke anerkjent som idretten med de mest atletiske utøverene. Du har kanskje hørt om PGA pro John Daily sin gamle oppvarmingsrutine som bestod av 4-5 sigaretter og 3 Cola Light. Noen vil kanskje argumentere for at golf ikke en gang er en skikkelig sport, dog det har vært et veldig tydelig skifte i den profesjonelle delen av golf etter at Tiger Woods dundret inn på scenen. En mann som var kjent for å trene mye, og som tok veldig godt vare på kroppen sin. For sannheten er at golf krever ganske mye av kroppene våre- hvertfall hvis en skal spille bra, og som med selve sporten så er marginene veldig små for å få plager og å spille dårligere. En ser derfor nå at i profesjonell golf er det blitt stort fokus på trening og behandling både skadeforebyggende, og for å forbedre spillet.

MIDTRYGG

Vanlige plager hos golfere er smerter i korsrygg eller midtrygg, både i selve ryggen og musklene rundt. Er man en golfer som slår mye med armene/skuldrene er det vanlig å presentere med smerter mellom skulderbladene. Det er voldsomt mye kraft som går igjennom et golfslag- og dette krever ekstra av musklene. Derfor kan det ofte oppstå låsninger i midtryggen, samt triggerpunkter og økt spenning i muskulatur mellom og rundt skulderbladene som kan gjøre det vondt å slå ballen, og kan også redusere allmenntilstanden f.eks på kontoret eller i andre aktiviteter i hverdagen. Det å slå mye med armene og skuldrene er et kjent problem hos usikre eller nye golfere, og måter å forebygge dette på er å rotere mer med hele kroppen i slaget, og også gjøre mobiliseringsøvelser av midtryggen og skuldrene.

Behandling her består ofte av å veilede pasienten innenfor de korrekte øvelsene for hver enkelt case- da ingen golfsving er helt lik, og overbelastningen kan påvirke forskjellig fra person til person. Det blir også lagt fokus på behandling av skulder og midtryggsmobilitet. Triggerpunktbehandling eller IMS (nålebehandling) på aktuell muskulatur kan også bistå til å redusere smertesymptomene fortere.

KORSRYGG

Den Kraftige rotasjonen i golfsvingen kan også kreve sitt av korsryggen, både i musklene, leddene i ryggen og ikke minst skivene i mellom. Disse skivene mellom ryggvirvlene er særlig utsatt for slitasje av rotatoriske og flekterte krefter (rotasjon + fremmoverbøy/krumming av ryggen). Hvis Korsryggen er stiv og allerede har for lite bevegelse vil dette slite ekstra på skivene. I verste fall kan det over tid lede til en skiveskade og eventuelt prolaps. Det er derfor viktig å legge inn tøying og mobiliseringsøvelser for å forebygge golfrelaterte plager i korsryggen, gjerne før og etter en runde- så vil du se at du også spiller bedre.

Eksempel på en mobiliseringsøvelse for korsrygg / midtrygg

Behandling Hos kiropraktor hjelper på å holde ryggen mobil og musklene avslappet slik at belastningen blir mer jevnt fordelt, og mellomvirvelskivene ikke blir overbelastet i like stor grad. Dette vil hjelpe deg å spille golf bedre, oftere og ikke minst lengere uten at ryggproblemer skal være den reduserende faktoren.

Golf er en sport som i hovedsak dreier seg om muskelminne. Å inkorporere de minste små bevegelser i golfsvingen for å treffe ballen best mulig, og ikke minst kunne repetere det i timesvis. Golf er derfor en veldig eksplosiv, og veldig repetitiv sport uten bevegelsesvariasjonen en ofte får i andre idretter. Det er derfor ikke overraskende at det er en rekke plager som kan oppstå hos både nye og erfarne golfere som kan være hemmende i hverdagen, eller som kan redusere kvaliteten på spillet.

NERVESYSTEMET

Nevro-muskulær kontroll spiller en stor rolle i golfsvingen. Det å underbevist greie å rekruttere kraft jevnt fra alle musklene uten at noen muskler overstyrer noen andre. Hjernen styrer spenningen i all muskulatur i kroppen til en hver tid. Ledningsnettet til hjernen er nervesystemet som ligger i ryggsøylen- og sprer seg ut til resten kroppen mellom hver ryggvirvel. God rygghelse vil derfor automatisk føre til bedre muskel og skjeletthelse i hele kroppen. Låsninger i rygg og nakke kan påvirke hvor gode signaler datamaskinen(hjernen) kan motta, og gi til maskineriet (kroppen). Dårlig signalgang vil føre til at noe overstyrer noe annet. Dette er særlig viktig i noe så eksplosivt og repetitivt som en golfsving, hvor marginene blir små for at plager og skader kan oppstå hvis maskineriet ikke er riktig innstilt. Dette er veldig gunstig å få behandlet hos kiropraktor når skaden er et faktum, og enda mer gunstig å få behandlet hos kiropraktor FØR skaden har oppstått. Dette er fordi det tar tid før dårlig nevrologisk styring til slutt fører til en overbelastning av f.eks muskler og ledd. Når det først har oppstått er det ikke minst mer smertefullt, men tar også lengre tid å snu.

TRENING

Fordi golf er en veldig ensidig sport, er det veldig viktig å trene og bevege den andre siden av kroppen også. På banen før spill kan det være lurt å ta noen prøvesvinger feil vei- for å få fordelt belastningen litt på begge sider. Det er også gunstig å tøye begge hofter, og å gjøre noe mobiliseringsøvelser for midt og korsrygg begge veier. Det er også viktig å trene spesifikke øvelser for å styrke kjernemuskulatur mot rotasjon, og for å øke stabilitet. Gode generelle øvelser for dette er:

– Pallof press

– Sideplanke

– Dead bug

– Bird dog

– Markløft

– Kettlebell swing

Disse øvelsene vil ikke bare forebygge skader hos enhver golfer, men vil også kunne produsere mer kraft og stabilitet i svingen. Folk er forskjellige, og vil trenge forskjellige fokusområder på treningen, men kjerneøvelser er uansett ikke feil sted å starte. Ønsker du en mer funksjonell vurdering av akkurat din kropp kan du booke time hos en av våre dyktige Kiropraktorer..

HVA ER ET SKIVEPROLAPS?

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Sat, 30 Aug 2025 11:57:43 GMT

Et prolaps er når en skive i ryggen din blir utsatt for feilbelastning over tid og til slutt bryter ut av sin normale fasong. Dette kan føre til flere symptomer, blant annet som smerter ut i armer eller ben samtidig som rygg eller nakkeplager. Det finnes flere forskjellige typer prolaps, samt mange kan ha prolaps uten å vite det. I Denne artikkelen skal vi dykke litt mer inn i hva en «skiveutglidning» er og hva som kan bli gjort med det, da sannheten er at de fleste prolapser kan bli markant bedre med behandling hos kiropraktor.

«skiveutglidning» kan være et misvisende begrep, da skiven din ikke har glidd ut av posisjon, men har heller mistet litt fasongen og begynt å bule ut. Dette oppstår etter langvarig feilbelastning av en skive i ryggen, og skjer ikke fordi du løftet noe med dårlig teknikk bare en gang. Det siste løftet du tok var bare siste dråpen i begeret som fikk prolapset til å oppstå. Et prolaps kan potensielt sette nerverøtter i klem, og det er derfor en får strålende smerter ut i et ben eller en arm. Når det skjer vil en også få betent vev rundt der skaden har oppstått, samt redusert bevegelse. Vev som ikke beveger seg riktig har en tendens til å bli svakere og stivere og vil da bli en følgefeil av prolapsen som påfører ytterligere ubehag. Skytende / strålesmerter eller prikking ut i en ekstremitet kan også medføre redusert følelse, styrke eller reflekser. Et prolaps i nakken kan potensielt gi symptomer ut i en eller begge armer, imens et prolaps i korsryggen manifesterer med plager ut i ett eller begge ben.

Prolaps kommer i stadier, og har flere forstadier før de akutte smertene kommer:

STADIE 1: SKIVEDEGENERASJON

De aller fleste vil ha en eller annen form for slitasje i skivene sine. Men hvis slitasjen er mer utbredt på et punkt i ryggen din er dette et tegn på at ryggen din ikke er så funksjonell som den burde være, og at visse punkter i ryggen din tar mer belastning en de burde. For eksempel i dagens samfunn med skjermer over alt, har vi en tendens til å ha et veldig fremskutt hode/nakke. Dette øker belastningen i bunnen av nakken din opptil 8 ganger og kan føre til økt degenerasjon her over tid. Overbelastede steder med nedsatt funksjon er også utsatt for dårligere bevegelighet og sirkulasjon som fører til tregere tilheling av området. Kiropraktoren har de rette verktøyene for å fremme normal bevegelse og funksjon av disse leddene for å forebygge dette.

STADIE 2: SKIVEUTBUKNING

Her har den myke massen i midten av skiven din begynt å presse mot den ytre veggen av skiven. Dette kan føre til ubehag i ryggen grunnet lokal betennelse da skiven har begynt å bule litt ut. Men det kan også være symptomfritt, ettersom den ikke buler nok ut til å legge betydelig press på nerverøtter eller spinalkanalen din. Her er det desto viktigere å ta tak i problemet ved å gjøre endringer i hverdagen som f.eks løfteteknikk, sittestillinger hjemme og på jobb, samt manuell terapi for å forebygge videre utvikling.

STADIE 3: SKIVEPROLAPS

Her har den myke massen inni skiven brutt gjennom ytterveggen / kapselen som holder den på plass og buler ut bakover mot nerverøtter eller spinalkanalen din. Nøyaktig hvor og hvordan det buler ut kommer an på hvor «såret» i skiven er, men det kan potensielt treffe eller klemme helt av nerverøtter på en side, eller selve spinalkanalen din, ut ifra hvor stort prolapset er. Her kan flere symptomer oppstå, men ofte stråling, prikking og nummenhet, eventuelt spesifikk muskelsvakhet kan merkes. Hvis skiveprolapset er i korsryggen er det som regel ved dette stadiet at isjias smerte oppstår (strålinger ned i benet). I noen tilfeller kan prolapset oppstå slik at det ikke klemmer på noe nervevev og det kalles da for et asymptomatisk prolaps – altså et prolaps man ikke merker.

STADIE 4: BETYDELIG SKIVEPROLAPS

Symptomene vi opplever ved et skiveprolaps vil ofte være direkte knyttet til omfanget av skiveskaden. Normalt sett vil den klemme av en nerverot på høyre eller venstre side, med variasjon i hvor stor grad den klemmer av som igjen påvirker symptomene. En sjelden gang kan den legge større press på spinalkanalen og symptombildet kan være litt mer voldsomt hvor f.eks en kan oppleve lammelser nedover, ustødighet, og problemer med å gå på do.

Et større midtstilt prolaps er sjeldent, men vil kunne føre til Cauda Equina Syndrom. Dette er en total avklemming av nervene fra det involverte området og ned. Som igjen vil kunne føre til nummenhet i begge beina samtidig, analsphincterproblematikk (umulig å knipe igjen bak), samt blæreparese (tilnærmet umulig å starte en urinstråle). Hvis man opplever slike symptomer må man ta kontakt med legevakten omgående da dette er et akutt medisinsk nødstilfelle.

Kiropraktoren vil etter grundig undersøkelse finne ut av om du har prolaps, og hvilket nivå av ryggen din som er påvirket. Med behandling hos oss kan symptomene ofte raskt bli bedre. Prolapser tar som regel lang tid å bli bedre av seg selv, og riktig behandling er godt dokumentert til å få prosessen til å gå fortere, samt til å gi bedre livskvalitet. Behandlingen blir skreddersydd til hver enkelt pasient ut ifra den enkeltes plager, men består ofte av mobilisering av ryggen for å gi nerverøttene bedre plass, roe ned betent vev for smertelette, samt råd rundt positur og enkle grep en kan gjøre for å gjøre hverdagen lettere. Kirurgi er regnet som siste utvei, og da helst etter et forløp med behandling hos for eksempel kiropraktor. Grunnen til dette er at kirurgi ofte ikke har noe bedre utfall en manuell terapi, samt kan potensielt påføre mer skade en godt.

I tilfeller hvor vurdering av ortoped eller nevrolog er nødvendig, kan kiropraktoren henvise deg direkte dit da vår yrkesgruppe er primærkontakter, og har henvisningsrett. Prolapser kan ofte være svært hemmende, og sykemelding kan noen ganger være nødvendig. Kiropraktorer har også sykemeldingsrett opp til 12 uker for Skiveprolapser, og andre muskel og leddskader.

Skrevet av: Bendix Heide Bjercke, Kiropraktor MNKF

3 AV 10 OPPLEVER TRAKASSERENDE LEDELSE – HVA BETYR DET FOR DIN HELSE?

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Fri, 29 Aug 2025 12:00:01 GMT

Vi tilbringer store deler av livene våre på jobb. Det gjør arbeidsmiljøet vårt til en viktig del av hverdagen. Noe av de viktigste for trivsel på jobb, er ledelsen.

Ledere har forskjellig lederstil som påvirker hvilket forhold de har til sine ansatte – og omvendt. Grovt sett kan lederstiler være transformasjonsledelse (positiv og støttende), Laissez-faire-ledelse (passiv) og trakasserende ledelse (negativ).

Trakasserende ledelse er for eksempel når sjefen latterliggjør deg, kritiserer deg foran andre eller kommer med negative bemerkninger om deg til andre. Denne typen lederstil kan være til hinder for den ansattes fremgang og målsettinger..

29 PROSENT AV DEN ARBEIDENDE BEFOLKNINGEN OPPGIR AT DE HAR EN TRAKASSERENDE LEDER

I Norge rapporterer 29 prosent av den arbeidende befolkning at de er utsatt for en slik leder.

Det merkes på kroppen

Dette setter i gang biologiske prosesser i kroppen, blant annet utløsing av stresshormonet vårt – kortisol. Dette hormonet bruker kroppen din når det skal bestemme seg for å sloss eller flykte. Skal vi bli og ta et oppgjør , eller skal vi komme oss unna?

Selv om kortisol er viktig i hverdagen, får det konsekvenser om det blir for mye eller for lite, fordi kroppen ikke klarer å regulere mengden tilbake til normalt nivå. Hvis du opplever den samme stressen igjen og igjen, får kroppen rett og slett ikke sjansen til å justere seg. Stresshormonet påvirker de fleste cellene i kroppen, som også betyr at konsekvensene kan være mange og sammensatte.

Forskere har sett en sammenheng mellom hvilken type lederstil en ansatt opplever, og fysiske og psykiske plager. Det kan være alt fra hodepine, nakke- og ryggsmerter til angst og søvnproblemer. Med andre ord, har du vondt i ryggen fra før vil ikke et negativt arbeidsmiljø gjøre det noe bedre.

Det er forskjell på folk

NOEN AV OSS ER MER MOTSTANDSDYKTIGE I MØTE MED FORSKJELLIGE MILJØER ELLER SITUASJONER. DET ER DET MANGE ULIKE GRUNNER TIL.

Hvordan vi takler vanskelige og utfordrende situasjoner er veldig individuelt. Du kjenner kanskje igjen dette på egen arbeidsplass, i vennegjengen eller innad i familien. Kanskje er det en kollega som ikke opplevde sjefen like trakasserende som du gjorde. Noen av oss er mer motstandsdyktige i møte med forskjellige miljøer eller situasjoner. Det kan være mange grunner til at vi takler slikt ulikt.

Grovt kan vi dele dette inn i arv og miljø. Med arv mener vi det som fysisk og biologisk arves fra mor og far, altså DNAet vårt. Dette er «oppskriften» på deg, og med mindre du er enegget tvilling vil dette være unikt for deg. Det betyr at vi fra bunnen av har forskjellige forutsetninger, og derfor toleranse, for situasjoner og hendelser. I forskningen ser vi også at det er forskjell på kvinner og menn. Grunnen til dette kan være en kombinasjon av de biologiske forskjellene, som for eksempel hormoner, men også kulturelle forskjeller.

Tradisjonelt og stereotypisk har det vært forskjellige forventninger og aksept for ytringer mellom kjønnene. Store gutter skal ikke gråte eller viser følelser, mens kvinner har vært betraktet som det «svake kjønn». Dette kan resultere i at kvinner får mer takhøyde når det kommer til å fortelle om plager, mens menn kanskje holder det mer for seg selv.

Det betyr altså ikke at menn er mindre påvirket av arbeidsmiljøet. Men det kan bety at effekten av et dårlig arbeidsmiljø viser seg på en annen måte enn hos kvinner.

«Aldri for sent å snu»

Det er alltid vanskelig å stå en i situasjon hvor du opplever at din leder ikke vil ditt beste. Det er dessverre ingen fasit på hvordan du løser dette. Kanskje lar problemet seg løse gjennom samtaler dere imellom og med tillitsvalgt. Eller kanskje er det på tide å finne en ny arbeidsplass. Om det er en fare for at arbeidsmiljøet kan gå ut over din helse eller livskvalitet er det viktig å ta en vurdering.

Som fjellvettregelen sier: «Det er aldri for sent å snu». Ved å gjøre endringer som forbedrer situasjonen, vil kroppen få en sjanse til å justere stresshormonet til en normal tilstand. Det kan ha en positiv effekt på andre plager. Skaden en dårlig sjef gjør, er altså ikke nødvendigvis permanent.

skrevet av: Kiropraktor og doktorgradsstipendiat Ann-Christin skal i sitt doktorgradsprosjekt undersøke om trakasserende ledelse fører til helseplager, samt undersøke om genetiske faktorer og kjønn har en påvirkning. Hun er utdannet kiropraktor ved University of South Wales, Welsh Institute of Chiropractic i 2015, med en MSc APP Paedriatric Musculoskeletal Health i 2018, og medlem i Norsk Kiropraktorforening (MNKF) siden 2015.

HVA BETYR DETTE FOR DEG?

Har du akillessmerter? Snakk med oss og finn en metode som fungerer for deg!

MINDFULNESS KAN REDUSERE RYGGSMERTER

axelhilland@gmail.com (Axel Hilland) — Thu, 28 Aug 2025 12:04:07 GMT

Mindfulness – hva er det?